Texas og Oklahoma

Så var vi godt inne i Texas og landskapet var vel omtrent som forventet. Store jorder/rancher, mye kveg og hester.

Som en kan se, så ble dyr fraktet på en annen måte enn det vi er vant til. Vi så både hester og kveg bli fraktet slik.



Fra Port Arthur kjørte vi altså mot Huntsville, så til Waco, Clifton og til Fort Worth. Mye artig å se på veien og forsåvidt også utenfor. Denne var ved et stort sandtak og det var jammen i meg en stor gravemaskin. Men.... som vi flere ganger hørte " Everything is big in Texas" :)

Som tidligere nevnt, så var det mange ihjelkjørte dyr, blant annet mengder av beltedyr. Måtte jo ta et bilde av en slik en også da. Den ser jo ganske søt og uskyldig ut stakkar (uten at jeg veit om den er farlig eller ikke), men denne kunne uansett i alle fall ikke gjøre noen fortred nå.

Noe av det som har imponert mest er hvor reint det stort sett er. Veiene blir "adoptert" bort og de som adopterer et stykke vei, får den oppkalt etter seg. De forplikter seg således til å holde veien/veikanten rene for søppel og det virker som det fungerer ganske så bra. Det er som oftest bedrifter som påtar seg slikt, men vi så også deler av veier som var oppkalt etter familier.

Waco var vi bare kjapt gjennom, fordi vi hadde Clifton som mål. Da vi kom til Clifton ble vi møtt av et stort skilt der det sto:  "Clifton the Norwegian Capital of Texas" 

Etter en del leiting, så fant vi fram til Bosque Museum. Der hadde de mye historie om utvandrere som hadde kommet over med Cleng Peerson. På museet traff vi et par stykker som var innom for å se, de var ikke fra distriktet, men de hadde slekt i Nord-Odal og hadde vært i Norge en gang. 

Vi traff også ei fantastisk dame som jobbet på museet, som viste oss rundt på museet og syntes det var veldig stas å få besøk fra Norge. Hun fortalte at det ikke var en sjel i Clifton som kunne noe norsk, men de var likevel stolte av røttene sine. De første som kom dit, var fra Hedmark, Arendal og Kopervik.

De hadde en fin utstilling der, som det var litt artig å se.

Hun fortalte at det det ble stelt til norsk mat og tradisjon to ganger i året i Clifton, blant annet til jul.

Det var ikke så mye norsklignende å se i sentrum (det var bare ei gate), men det så ut som det var mye meksikansk der. Siden det var på tide med mat nå, så ble det meksikansk og det smakte himmelsk godt.

Da gikk turen videre til Fort Worth, hvor vi hadde et mål, nemlig Billy Bob's The World's largest Honky Tonk. Den legendariske George Jones skulle spille her denne kvelden. Vel... han begynner å bli gammel, ingen tvil om det, men han fikk mye applaus, så en kan vel si at han hadde kommet til sine egne. Uansett, det var fryktelig morsomt å ha vært der og hørt på han og et fantastisk sted. Selv om det var vanvittig mye folk, så er lokalitetene slik at en ikke får følelsen av trengsel. Her kunne en få kjøpt både mat, drikke og en hel masse ting som hatter, belter .....osv.  Det var godt å kunne ta kvelden etter hvert.

Neste dag startet med et forrykende regnvær, som etter hvert gikk over til hagl. Ikke lett å kjøre da, så vi valgte å ta en liten stopp til været lettet noe. Da satt vi kursen mot Oklahoma og Fort Reno, som ligger like utenfor Oklahoma City. Der var det et lite museum som vi var og kikket på.

Oklahoma videre var veldig variert i landskap og også her mye kveg og rancher, men stort sett et mer kupert landskap enn det vi så sørover.

Når vi først var i Oklahoma og fikk deler av Route 66 så nært der vi var, så måtte vi kjøre noen mil på den. Vi kjørte stort sett Route 66 fra litt sør for El Reno til Strout.

Da var det på tide å gi på litt, for å få tatt kvelden før det ble altfor seint og å komme litt nærmere Arkansas. Vi har også måttet følge med på værmeldingene, for å forsøke å holde oss unna tornadoer og annet uvær. Vi har nå slått oss til for natten i Checotah.