Det var mye flott å se på denne veien. Blant annet disse små blomstene var å se flere steder. De vi snakket med sa at om vi hadde vært noen uker seinere, så hadde det vært enda vakrere i fjellet. Dette kkom av at våren ikke var kommet så langt enda i over 1500 meters høyde.
Vi hadde flere steder utsikt over dalen, der vi både kunne se små innsjøer og bebyggelse flere steder i åsene.
På veien var det også blant annet et informasjonssenter/kunstsenter. Der så vi disse rytterne som var på tur. Hestene var deres egne og ble ikke leid ut. De hadde vært til utleie tidligere, men det var ikke slik lenger.
På veien over fjellet, så så vi også ville kalkuner tre ganger,men neimen om jeg klarte å få tatt bilde av dem. Det var blant annet fordi det ikke var noen stoppmulighet akkurat der og vi hadde bil bak oss. Så irriterende! Vi så også mange ekorn på veien, men de er heller ikke så lett å få fotografert.
Vi måtte ta av Blue Ridge Parkway et stykke, fordi veien var stengt på grunn av reperasjon. Vi begynte å bli alvorlig sultne, men det tok sin tid før vi fant en plass å spise. Vi hadde en liten pose peanutter som vi åpnet for å dempe sulten litt. Jan Terje syntes ikke de var noe gode, de var glasert med honning. "Fy, søren så krekslige" sa han, "det var neimen ikke som Polly" ;) Det var nå ikke så rart heller da, for det var jo ikke Polly ;) Vi kom til slutt til en liten by som het Sparta hvor vi endelig fikk oss lunsj og var klare til å kjøre videre. Det var ikke så lenge igjen da, før vi kunne kjøre inn på Blue Ridge Pky igjen.
Tilbake i Blue Ridge igjen hadde vi mange flotte utsiktspunkter, som dette som het Elk Mountain Overlook som ligger ca 1000 m over havet.
En imponerende vei dette og de gjorde jammen sitt for at den skulle være attraktiv. Som det godt kan ses på dette bildet, så var det gress langs kantene og det ble klippet.
Denne flotte steinbrua gikk over veien.
Vi hadde også planlagt å kjøre innom Blue Ridge Folk Music Center. Desverre hadde ikke utstillingen åpnet for sesongen enda, men denne karen hadde en introduksjon i ulike typer strengeinstrumenter som hadde tradisjon i folkemusikken. Her ser vi blant annet Autoharpe og Langeleik.
Da var det tid for oss for å forlate Blue Ridge Mountain og å sette kursen mot Hilton. Vi slo på GPS'n igjen og det skulle vi nok ikke ha gjort, for nå blei vi leda inn på en vei som ikke var sann. Ikke så verst til å begynne med riktignok, da hadde den midtstripe.
Bebyggelsen var litt ymse riktignok, men det var tydelig at i dette området så var det mange som levde av diverse plantefelt med juletrær, pyntebusker osv.
Denne låven var så spesiell og så falleferdig, at den måtte vi bare ha bilde av. Nå begynte veien å bli så ille, at Jan Terje lurte på om jeg hadde plotta inn riktig på GPS'n, men det hadde jeg. Vi kom på en bedre vei etter hvert, men før vi kom så langt var det mye latter. Vi lo nesten så vi skreik, mens veien ble verre og verre :)Alle andre som kom kjørende hilste på oss, så da skjønte vi at vi ikke var på en vei der det vanligvis kom fremmede, for å si det sånn :)
Det var massevis av folk der og en veldig spesiell og artig opplevelse. Orkesteret som spilte het "The Boxcars". Folk kosa seg, danset og hadde det veldig moro. Det spesielle var at her var det absolutt alle generasjoner, fra de aller minste til de eldste og alle koste seg og hadde det gøy virket det som. Det var mulig å få kjøpt enkel mat, som pølser og hamburger, kaffe, brus og lignende, men ikke alkohol.
Det var også et lite museum her, hvor Carter familiens historie var presentert og det var selvfølgelig også noe med Johnny Cash.
I huset som det er bilde av under her, er far til June Carter født og oppvokst i. Det er jo ikke ulikt slik det var i Norge før i tiden. Her bodde foreldrene med åtte unger.
Det ble etter hvert kvelden for oss og vi har nå slått oss til ro for natten i en liten by som heter "Kingsport", som ligger like innenfor grensa til Tennessee. I morgen skal vi fortsette inn i Kentucky.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar