Fra Asheville satt vi kursen mot Blue Ridge Parkway. det er en vei som følger fjellkjeden Blue Ridge Mountain og veien befordres først og fremst av turister. Veien bler staret bygget på 30-tallet som et sysselsettingstiltak, satt i gang av President Roosvelt. Han syntes disse fjellene var så fantastiske og ønsket å gjøre de tilgjengelige for flest mulig. Veldig spesielt kan en vel si, men sikkert mange som var glad for den jobben. Samtidig så kan en vel si at Roosvelt var forut for sin tid. I dag er vi jo opptatt av å gjøre naturopplevelser tilgjengelige for allmennheten, men det var nok ikke det folk var mest opptatt av på den tiden. Uansett, resultatet er i alle fall tilgjengelighet til et fantastisk område og opplevelse.
Det som er spesielt her er blant annet at tregrensa går så mye høyere enn hjemme. På bildet under her, så er vi i en høyde av ca 1500 m. Det var også spesielt at det bugnet av Rhododendron som vokste vilt, jammen må de være hardføre.
Det er vel heller ikke så ofte at en ser autovern av tre i disse dager, men det var det her.
Det begynte nå å dra seg mot kvelden og siden Blue Ridge Pw verken har overnattingsmuligheter eller noe særlig matservering, så måtte vi ta av veien for kvelden. Vi kjørte noen kilometer på en så smal og svingete vei, at vi en stund følte oss hensatt til Vestlandet :) Vi kom i alle fall til en liten by som het "Marion", hvor de både hadde et lite hotell og matservering i nærheten.
Det var et sted som het Fat's Cafe som serverte aldeles nydelig mat, noe av det beste vi har spist så langt egentlig og en fantastisk hyggelig betjening. Eieren ville gjerne spandere dessert på oss, siden vi var langveisfarende. Som jeg har nevnt tidligere, så er ikke akkurat porsjonene små, så vi måtte takke nei til det. Uansett så koste vi oss der.
I morgen tidlig setter vi igjen kursen mot Blue Ridge Mountain, for å følge veien et stykke videre.
Kos dere masse! Klem Nadine
SvarSlettTakk for det, det skal vi Nadine! Klem
SvarSlett