Dagen i dag startet med at vi dro noen kilometer tilbake den veien vi kom i går, fordi vi hadde sett at det lå et Handelsmuseum der. Museet het “Museum of the Fur Trade” og omhandlet pelshandelen selvfølgelig. I tillegg var det blant annet en våpenutstilling der og en stor tekstilutstilling som viste noe av det indianerne laget av tekstiler de fikk i bytte for pels.
Her ser vi nydelige belter som er vevet, et utrolig flott håndverk. Det var også flotte mokasiner i utstillingen, både barnemokasiner og “leggings”mokasiner.
Oppslaget under her, hadde stått i Pine Ridge. Forbudet om å selge alkohol til indianerne ble ikke opphevet før 1954.
Det ble også vist kano og ulike båttyper. Vi var fortrinnsvis inne og kikket, fordi dagen startet slik den sluttet i går, med pøsregn! Museet hadde imidlertid også en del bygninger ute.
Jeg ble litt imponert over vasken på toalettet der på museet, den var utrolig dekorativ.
En flott indiansk fjærpryd og små indianerdukker hadde også fått en plass på utstillingen.
Det var fantastisk mye flott å se på denne utstillingen og jeg har her bare lagt ut noen få av de bildene jeg tok.
Nå gikk turen vår mot Black Hills og fremdeles var det overskyet og regnet, men været må vi bare ta som det er. Landskapet begynte å forandre seg noe og det var utrolig deilig å se mot fjellene. På veien opp mot fjellet så så vi både hjortedyr og Bison. Den en Bisonoksen var bare tre meter fra oss. Et par andre som var litt lenger unna skulte veldig da jeg kom gående nærmere og nærmere, men jeg gikk ikke så nært til dem.
Vi dro nå mot fjellet der de driver og hogger ut en skulptur av Indianerhøvdingen “Crazy Horse” i fjellet der. Da vi nærmet oss der, så snødde det faktisk og gradestokken viste rundt null. Litt av en overgang, fra over 37 grader for et par dager siden og på null nå. Som et av bildene under viser, så ble det hvitt på bakken. På dette tidspunktet ble utsikten også så dårlig at det ikke var så mye å verken få sett eller tatt bilde av ute. Jeg legger derfor ut en link til siden som viser dette. http://www.crazyhorsememorial.org/
Turen gikk nå videre til Mount Rushmore og de kjente skulpturene av fire presidenter som er hogget ut i fjellet der. Skulpturene ble laget av Gutzon Borglum, og hans sønn Lincoln overtok da faren døde. Skulpturene ble arbeidet med i fjorten og et halvt år, men total arbeidstid var seks og et halvt år til de sto ferdige. Skulpturene forestiller de fire presidentene George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosvelt og Abraham Lincoln.
Litt nedover i dalen der var det utstilling og butikk med forskjellige skulpturer fra Borglum.
Været hadde begynt å letne litt nå og vi dro mot Deadwood. Der hadde vi tenkt å få oss noe mat, men det var i grunnen lettere sagt enn gjort. Alle steder vi var innom var fylt opp med “slotmaskiner” og det var tydelig at dette var en spilleby. Den gata vi gikk i, så var det spillekasinoer på hver side bort igjennom. Det var mulig å få noe mat på disse kasinoene, men det fristet ikke å sitte og spise i et sånt leven. Til slutt så fant vi heldigvis en “Pizzahut” og kunne få oss noe mat. Damen som serverte oss bekreftet at dette var en spilleby.
Turen gikk nå videre mot Nord Dakota og på veien så vil blant annet dette spesielle fjellet, før landskapet gradvis flatet ut igjen. Salooner var det både her og der, dette var en vi kom forbi på “prærien” og det kunne se ut som folk hadde kommet dit på ulike transportmidler, men vi så ingen hester på utsiden J Mulig dagens cowboyer ikke bruker så mye hest :)
Landskapet er litt spesielt og flatet som sagt veldig ut da vi kom ned fra fjellet. På bildet under her, så kan en se at veien går rett inn “i evigheten”. Jan Terje tok tida en gang og da gikk det 15 min fra han satt på cruisecontrol og til han i det hele tatt trengte å røre rattet.
Det begynte å nærme seg kvelden og vi begynte å se etter overnatting. Da vi kom til Dickinson var det mange overnattingssteder, men det viste seg at det var omtrent fullt over alt. Vi lykkes heldigvis i å få et rom til slutt, det siste de hadde på det hotellet. Årsaken var visstnok at de hadde funnet olje i området og det var fylt opp med oljearbeidere. Prisen på rommet gjenspeilet også dette, men sånn er det jo ofte. Imidlertid så synes vi den unge damen i respesjonen var litt nebbete. Da vi spurte hvorfor det var så dyrt her (nesten dobbelt så dyrt som vi f.eks hadde betalt i New Orleans og Nashville), så svarte hun at dersom vi ikke ville ha det, så kunne vi jo bare se oss om etter et annet hotell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar