Våre katter

Vi har tre kattepuser her hos oss. De kom til oss da den forrige katten vår "Bolla" desverre måtte få slippe, på grunn av dårlig nyrefunksjon. Det er Lille My, Lillepus og Gråpus. Lille My er mor til de to andre. Det er ikke så lett å se forskjell på Lille My og Lillepus, da de begge to er helt hvite. Lille My er litt større og har to grønne øyne, mens Lillepus har et blått og et grønt øye. I følge dyrlegen så er det bra at det er slik, da hvite puser med to blå øyne ofte er døve. Gråpus er som navnet tilsier gråspraglete.

Alle pusene våre kan legge halen flatt med ryggen, mens Gråpus i tillegg har den forunderlige evnen at hun krøller halen, slik at den ser ut som en "grisehale". Alle tre er sterilisert og chipet hos vår fantastiske dyrlege Kirsti Bjørndal på Hornnes. Vi har en PetPort katteluke, slik at de kan komme å gå som de vil. Den "leser" chipen til våre katter, slik at ikke andre katter kan komme inn.

Det er artig å se tre puser, som alle er i slekt, men likevel er så ulike.

Lille My: Hun er eldst, men likevel den som kom sist til oss. Hun tilhørte min datter Rikke, men fordi hun ikke lenger kunne ha katt, valgte vi å ta henne til oss. Lille My hadde en tøff start i livet og har flyttet noen ganger. Hun ble funnet forlatt i en pappeske og ble så vidt reddet. Vi var derfor opptatt av at det var viktig at Lille My kom til noen hun kjente litt, selv om det ble et nytt sted for henne. Hun brukte et halvt år på å bli helt trygg her hos oss. Ikke var hun trygg på de to andre kattene og ikke var hun trygg på hunden. Hun la seg stort sett på en stol i den andre stua eller på loftet, men ble kjempeglad hver gang vi kom og koset med henne. Hun kom hit godt og vel 3 mnd etter de andre to og har nok mer eller mindre glemt at hun er moren deres. 

Lille My er ikke så glad i fremmede og skygger stort sett banen når det kommer noen. Hun er en utrolig flink jeger og har kommet med utalige lemen, mus og fugler. En skulle tru at en katt som har halsbånd med bjelle ikke ville klare å snike seg inn på byttet, men hun klarer det uten problemer. Nå elsker My å legge seg på magen til Jan Terje for å kose og å "tråkke". Når vi begynner å kose med henne, så får hun liksom ikke nok. Lille My er litt reservert og vi sier at hun er den litt sære av dem :)

Gråpus: Gråpus er rebellen vår og er nå blitt 1 år. Hun kom til oss bare 6 uker gammel, sammen med søsteren sin "Lillepus". De to fikk et saueskinn å ligge på da de kom og det begynte de umiddelbart å sutte på (de savnet nok mammaen sin mye). Suttinga har de fortsatt med, selv om saueskinnet har blitt både utslitt og grått etter hvert. De har fått et nytt skinn å ligge på, men det er visstnok ikke helt det samme. Det beste er å bli koset samtidig som hun sutter.

Gråpus kan få noen tak, der hun jager på de to andre kattene. Lille My blir veldig irritert på henne. Gråpus er også den som kommer best ut av det med hunden og de hilser og "nusser" hverandre når han kommer inn. Samtidig så er Gråpus den som hunden føler seg minst trygg på. Han passer på halen sin, hvis ikke så sitter det en klo i den, før han får sukk for seg. Gråpus er også spesielt glad i føtter og vi har mer ennn en gang våknet av ei katteklo i tåa, dersom foten er utenfor dyna. Hun klarer liksom ikke å la være. Hun har imidlertid blitt flinkere etter hvert og dasker til oss mest uten klør, i alle fall når hun vil at vi skal stå opp. Gråpus kommer også godt ut av det med den enøyde kattenaboen. Hun er ekstremt glad i å være ute, spesielt nå som våren har kommet. Gråpus er også en dyktig jeger. På bildet under her, så koser hun seg på saueskinnet.

Lillepus: Lillepus er "pingla" vår, uten at det er vondt ment. Hun er litt engstelig av seg. Dersom det skjer noe uventet, høye lyder eller lignende, så springer hun rundt og ser på oss med store øyne og liksom spør "hva skjer?", "hva er det der for noe?". Et eksempel på det var nyttårsaften og rakettene begynte. Gråpus satt i vinduskarmen og fulgte med på det som skjedde, men stakkars Lillepus hun sprang rundt og gjemte seg og var helt forstyrret.

I motsetning til de to andre, så er ikke Lillepus noen stor jeger i vanlig forstand. Hun jager skygger på veggen og fanger kvister og kongler. Kvistene og konglene kommer hun inn med og er like stolt av de, som de andre er av sin fangst. Hun vil imidlertid være med på å dele fangstene de andre to kommer med. Lillepus er bare snill hun, ikke krangler hun med de andre (hun springer heller sin vei når Gråpus blir for voldsom i sin lek med henne) og hunden ligger helt avslappet når det er Lillepus som er i nærheten. Lillepus er også ekstremt kosete og hvis vi stryker henne over pelsen, så ser hun på oss og springer bort til saueskinnet. Det er liksom der kosen er best.